Byggeteknikk

En FEM-modell bør alltid kontrolleres som en ingeniørmodell, ikke bare som et programresultat. Se spesielt på lastveier, opplagerbetingelser, stivheter, eksentrisiteter, forbindelser mellom elementer, materialdata, nettinndeling og om lastene faktisk går dit du forventer. Resultatene bør også rimelighetskontrolleres mot enkle håndberegninger eller overslagsberegninger. En avansert modell kan gi svært presise svar på feil forutsetninger, så sporbarhet i valg og kontroller er like viktig som selve beregningen.

For enkle bjelker, søyler, dekker og lokale kontroller kan håndberegninger eller avgrensede 2D-modeller ofte være raskere og mer oversiktlige. En global 3D-analyse blir mer relevant når bygget har komplisert geometri, flere avstivende systemer, betydelig lastomfordeling, samvirke mellom materialer eller når global stabilitet og romlig oppførsel må vurderes samlet. Valget av modellnivå bør følge problemstillingen – ikke et ønske om å modellere mest mulig.

BIM-modellen og analysemodellen har ulike formål og trenger derfor ikke være identiske. Det viktigste er å avtale hvilken modell som eier geometri, tverrsnitt, materialer og endringer, og hvilke data som faktisk skal utveksles. Analysemodellen vil ofte være idealisert, mens BIM-modellen må ivareta byggbar geometri og dokumentasjon. En kontrollert arbeidsflyt for overføring og endringshåndtering er som regel tryggere enn å forvente full toveis synkronisering gjennom hele prosjektet.

Det avhenger av prosjektet og hva modellen skal brukes til. 3D-armering gir særlig verdi i kompliserte knutepunkter, tett armerte områder, mengdeuttak og koordinering, mens full 3D-modellering av all armering kan bli unødvendig ressurskrevende i enklere konstruksjoner. En god løsning kan være å modellere der informasjonen faktisk skal gjenbrukes og ellers holde detaljeringen enklere. Focus RAT Bygg kan blant annet bruke 3D-armering videre til posisjonsnummer, bøyelister og 2D-armeringstegninger.

Beregningsgrunnlaget bør gjøre det tydelig hvilke laster som er lagt til grunn, hvordan de er kombinert og hvilke sikkerhets- og kombinasjonsfaktorer som er brukt. EN 1990 gir grunnlaget for kombinasjoner og sikkerhetsformat, EN 1991 dekker laster, mens materialstandardene – blant annet Eurokode 2, 3 og 5 – brukes videre i dimensjoneringen. Norske nasjonale tillegg må også tas med der de gjelder. Programvaren kan automatisere mye av dette, men prosjektet bør fortsatt ha en lesbar og etterprøvbar dokumentasjon av forutsetningene.

Avklar tidlig koordinater, modellansvar, publiseringsfrekvens, filnavn og hva som regnes som godkjent prosjektgrunnlag. Endringer som påvirker bæresystem, utsparinger, dekkehøyder eller tekniske føringer bør håndteres som sporbare avklaringer – ikke bare som geometri som plutselig har flyttet seg i en modell. Fagmodellene kan holdes separate, mens modeller, revisjoner, kommentarer og issues samles i en felles samhandlingsplattform.

Standardiser malfiler, familier, navngivning, parametere, visningsmaler, armeringssymbolikk og kontrollrutiner. Det viktigste er at standarden er enkel å vedlikeholde og brukes likt på tvers av prosjekter. Sogelink kan bistå med BIM-rådgivning, Revit- og Focus-oppsett, kurs og support.